Hva er dette med Nordmenn å de tror alle vet hvor alle steder i Norge er, uten å forklare det litt bedre.

Jeg så i går spørsmål fra en kvinne i FB gruppe for folk i Marnardal og hun spør, hvor hun kan ake med barne og kose seg i solen, hun er ikke så kjent her siger hun. (Jeg kunne ikke forstå hva ake med barne betyder, jeg trodde hun vil i kjøretur med barna og stoppe på ein fin plass hvor de kan leke, men forstås senere hun mente ta barna ut å leke på slede, men det er bare på grunn jeg snakker ikke så godt norsk)

Men hun får mange svar og et er:
“Vi har bare akt i bakken hjemme når det har vært snø.” Og alle vet og spesielt hun som ikke er så godt kjent i området, hvor den kvinnen bor.

“Ved raftingsenteret er det en fin bakke” siger en annen og når jeg googler raftingsenter for jeg jo opp et firma som heter dette og på hjemmesiden deres er jo kart og kjørebeskrivelse.

“Husebakk er også fint tror jeg” siger en til men når jeg googler det får jeg opp Rb&b og Yelp og Yr.no så det er ikke så lett for meg å finne ut hvor den plassen er. Men jeg er jo utlending og det er kanskje derfor jeg finner aldri noe plasser her som folk snakker om. Hvorfor kan Nordmenn ikke bruke adresser når de snakker om plasser eller si fra om dette er i Øyslebø, Laudal eller opp på heia i Marnardal som er så stor og lang dal. Spesielt når de vet folk som spør ikke er kjent i dalen.

“Ute i gamle hoppbakken ute i Einehagen” siger ein til. Jeg får ingenting opp når jeg googler “Hoppbakken Marnardal” og ikke heller Einehagen Marnardal så dette kan være i annen kommune eller i bakgården hjemme hos han eller hete noe annet.

Dette minner meg på når vi bodde i Mandal og datteren vår skulle i skitur med skolen og alle barne skulle møtes på Speideplassen klokka 8. Jeg starter å google fordi jeg hadde ikke peiling hvor Speideplassen er men fant ingen ting, så jeg måtte sende mail til læreren etter å datteren min hadde spurt ein venn som også er utenlandsk hvor dette er og hun visste det ikke heller. Jeg vet å i den klassen var mer en 5 stk barn som ikke vokst opp i Mandal eller hadde foreldre som ikke vokst opp i Mandal og dette var 3 klasser som skulle dra sammen så jeg tror etter å kanskje 15 familier hadde vært å prøve å søke etter Speideplassen som ikke finnes og spandere tid til det og ende med å spør læreren som må svare 15 mailer og forklare for alle hvor det er som vi skal møtes istedenfor å skrive: Vi skal møtes på Speideplassen som er parkering plass bak Svømmehallen i Mandal, på lappen som alle fikk i begynnelsen, da tror jeg han og alle kunne spare litt tid og vi vet jo å tid koster penger.

Jeg har flere islandske venner her i Norge som eier barn i skole og alle siger å det er vanskelig når bursdagsfester er ikke hjemme hos barna fordi, da kommer et navn som finnes ikke på google og de må bruke tid å spør andre eller finne ut hvor barnet skal i bursdagsfest. Det er ikke så vanskelig for den som holder festen, å sette adressen med og kanskje bare kart koordinere eller google koordinere, fordi det ville spare tid for alle andre, men tar kanskje 2 minutter for den som vet akkurat hvor dette er.

Jeg er så vant til det i Island å vi ikke bare gir opp adressen og vi også forklarer hvilken vei er best å kjøre og så videre og så videre.

Det er så rart å Nordmenn tror ein menneske som også siger jeg er ikke kjent i dalen kunne finne ut hvor alle disse stadene er.

Jeg husker også første årene mine her i Mandal å jeg skulle dra i gåturer med kvinner i Mandal og næsten aldri kunne jeg finne rigtig plass fordi ikke bare er dere ikke flinke å forklare hvor vi skal møtes heller mangler på veldig mange platser, skilt som viser hvor den er.

Det skjer veldig ofte med meg, jeg ser å noe skulle skje i dalen eller kommunen men det er ingen forklaring hvor og da slutter jeg å tenke om å komme der og derfor kanskje blir vi litt mer isolert fordi vi orker ikke å finne ut hele tiden hvor vi skal og så drar vi kanskje men finner ikke stedet og må dra hjem igjen.