Vest-Agder fylke er Norges aller sydligste fylke med 15 kommuner. Høsten 2012 spilte vi for 15 store og ørsmå skoler i Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommuner. Gjennom hver kommune er det en stor lakseelv som renner ut i havet og blander seg med en utløper av Golfstrømmen. Det er derfor Vest-Agder har det varmeste og mest solrike klima i hele Norge. Gjett om vi hadde en deilig september!

Navnet Agder kommer fra norrønt Agðir, fra ǫgd som betyr “være skarp” og “utstikker”, altså “landet som stikker ut i havet”. Eller fraagi som betyr “sjøgang” – altså “landet ved det urolige havet”. Fylkesvåpenet og Vest-Agders fylkesblomst er sommereik, Quercus robur på latin. Før var det store eikeskoger i Vest-Agder. Mye ble hugget for eik er bra til mye, for eksempel til båtbygging. Vikingskip ble ofte laget av eik.

Vikingene mente at eika var Tors tre. Når tordenguden kom ramlende og skramlende over himmelen med geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran kjerra, da var det eika lynet oftest slo ned i for den  tålte lynnedslag bedre enn alle andre trær.

Mandal kommune er den sørligste i landet og har fått navn etter elva Marna som også kalles Mandalselva eller Mandalsåni. Navnet kan komme fra norrønt Mǫrn og marr som har med hav og sjø å gjøre. Marna er en god lakseelv og det er nok derfor Mandal har fått laks i kommunevåpenet sitt. I Mandal ligger Hogganviksteinen, Norges eldste runestein, laget av en som kalte seg Jerven for over 1500 år siden.

Det var Loke som oppfant fiskegarnet. Det var den gangen han måtte gjemme seg på et høyt fjell i Jotunheimen, fordi gudene var så sinte på ham. Han bygde et hus med fire dører så han kunne se til alle kanter og lett komme seg unna. Mens han ventet knyttet han nett av lintråd eller skapte seg om til en laks og svømte i Frånangersfossen like ved.

Så kom de rasende gudene. Loke slengte nettet på bålet og hoppet i fossen. Men gudene fant restene og skjønte at det kunne brukes til å fange laksen Loke med. Så knyttet de nytt nett, delte seg i to flokker som holdt i hver sin ende mens Tor vasset ut i fossen. Loke hoppet lett over nettet. Men gudene fant ham likevel og stengte ham inne mellom to steiner på bunnen. Nå måtte Loke enten svømme til havs eller prøve å hoppe over nettet en gang til. Han hoppet. Men Tor fanget ham i luften og holdt ham fast ved halen. Det er etter den gangen at laksen fikk så smal halerot.

Lyngdal kommune har fått navn etter Lyngdalselva eller Lygna. Navnet kommer av norrønt lugn eller logn som betyr “stille”, altså “den rolige elva”.  Det bodde både folk og fe i Lyngdal i vikingtiden. Bak Lyngdal Gamle kirke er det sju store flotte gravhauger fra eldre jernalder og vikingtiden. I kommunevåpenet til Lyngdal er det en Lyngdalsku.

Lyngdalsfeet en  gammel norsk kurase som kom fra Lyngdal. Kuene var rødbrune og kollet – uten horn – og ikke særlig store, men de ga god og fet melk. Kanskje de lignet  på Audhumla, den aller første kua, hun som ga melk til kjempen Ymer? Noen  mener Auðhumbla betyr “den hornløse, melkerike kua”. Det passer bra på Lyngdalsfeet også.

Kvinesdal kommune har fått navn etter elva Kvina. Navnet kommer av norrønt hvína som betyr hvin eller elvebrus, altså “elva som hviner”. Kommunevåpenet viser hvordan Kvinesdal ser ut: Rett nord for Liknes deler dalen seg i to, Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina.

Det var visst mye ufred i det gamle Kvin i vikingtiden og mange flyttet til Island. En kjent kvinværing var Tjodolf fra Kvine eller Þjóðolfr enn hvinverski som var skald hos Harald Hårfagre. Han diktet skjolddiktet Haustlong som handler om hvordan jotnen Tjatse i ørneham  lurer Odin og Loke og Høne, hvordan han røver Loke og bortfører både Idunn og ungdomseplene og til slutt dør. Kanskje det ble diktet om høsten, når eplene var modne?

Kristiansand kommune ligger også ved elva Otra som også kalles Torridalselva. Otra er Sørlandets største og  Norges åttende lengste elv.  Den har antagelig fått navn etter oteren. Kristiansand her navn etter kong Christian IV av Norge-Danmark. 5. juli 1614 grunnla han byen “Christians sand” på Sanden ved utløpet av Otra. På Oddernes som har navn fra norrønt Otranes eller Otrunes, neset med oter, fikk han bygget seg en kongsgård. Kommunevåpenet er et furutre med Den norske løve, en kongekrone på toppen og kongens og byens valgspråk.

Det skal ha vært kongsgård på Oddernes lenge før Christian Quart, blant annet for Harald Hårfagre.Men det var kanskje en enda eldre kongsgår der også, gården til kong Agde, den aller første kongen i Agder?

Både Harald Hårfagre og Kong Agde skal ha vært etterkommer av Kong Nor. Han kom nordfra og la under seg hele Norge og ble stamfar til Trond og Agde og de andre kongene som de norske fylkene har navn etter. Kong Nor var sønn av Torre Barfrost . Han var bror til jygrene Fonn Snøfonn, Mjoll Snøfokk og Driva Snødrev. Torre var sønn av Sne den gamle, som var sønn av Froste – eller var det Jøkul Istapp – sønn av Kåre Vindgufs, sønn av Fornjot den aller eldste, ihvertfall hvis vi skal tro Flatøyboka i tåtten “Hversu Noreger bygðist” –  historien om hvordan Norge ble bygd.

Skal tro om de ikke  var i slekt med Ull også, han som var gud for vinter, skiløping, ski og skistøvler, jakt, bueskyting og styltegang? Han som hersket i Åsgård i ti år mens Odin var borte, som har et navn som betyr glans og herlighet og som giftet seg med Tjatses datter Skade som jakter på viddene når vintertormene herjer som verst?

Og skal tro om ikke de fire elvene i Vest-Agder, Kvina,  Lygna, Marna og Otra kommer fra Kvergjelme, den brønnen som ligger under Yggdrasils ene rot som det drypper dugg ned i fra hjorten Eiktyrnes horn og hvor ormen Nidhogg ligger og gnager og hvor alt verdens vann og all verdens elver kommer fra –  både Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbul-tul, Rin, Rennende, Gipul, Gopul, Gammel, Geirvimul, Tyn, Vin, Toll, Holl, Gråd, Gunntorinog og hva de heter, alle elvene det står om i Grimnesmål.   

Vest-Agder fylkesvåpen. Mandal,  Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommunevåpen. Tor med hammeren, Loke med fiskegarnet, Audhumla og Ymer, Odin, Loke og Høne som prøver å lage mat og Tjatse i ørneham, og til slutt skiguden Ull fra et islandsk manuskript av Jakob Sigurðsson 1765-1766, SAM 66, via wikipedia.